Kattens Vern

Mons har gått ute på Laksevåg industrier over lang tid. Men så gale som dette skulle han bli, før noen ringte politiet. Vi ble sendt videre på saken, siden politiet ikke har noen som kan hjelpe, ønsker de da hjelp fra det frivillige dyrevernet i Bergen. (Vi som ikke får en krone av det offentlige, eller hjelp hvis vi anmelder en dyremisshandling. Og da spør vi oss selv, når det skjer så mange ganger i året at politiet må kontakte et dyrevern. Trengs det da noe form for opplegg for dyrene våre?).  

Vi hentet Mons, og det var litt av et syn. Tårene trillet da vi så denne tragiske situasjonen han var i. Han hadde synlige sår på kropp, og betennelse på øyne. Han var full i oljesøl også. Ikke nok med dette, så var han så mager som bare det. Han hadde nok hatt noen harde mnd, i sult og nød. Og det har jo nettopp vært vinter, så at den lille magre kroppen har overlevd vinteren er utrolig!. 

Vi har med rett fullt på senter og i fosterhjem. Dette er jo noe vi egentlig alltid har, men nå i disse tider har vi tlf som ringer døgnet rundt. Vår og sommer er den verste tiden med dette. Men Mia, en av våre frivillige sa hun kunne steppe inn med hjelp av plass og utgifter. Så hun tok denne stakkars katten i hus. Etter at han hadde fått spist og kost seg fikk han seg et bad.Han hadde en koselig helg med Mia og hennes samboer. De ble glad i han fra første stund. Les om saken på Mia og samboer sin blogg: http://alchemistfox.deviantart.com/journal/39525260/ . En rørende blogg av Mons fra han ble funnet til slutten.

I dag reiste vi til veterinær med han. Han skulle til kontroll og kastreres/vaksineres og id merkes. Men det ble bare en kontroll og FIV test. Han hadde nemlig masse sår i munnhule også. Og da FIV testen var postiv, måtte han få hvile for alltid. Han ville aldri taklet den harde medisinske behandlingen som han måtte igjennom. 

Vi kan trøste oss med at han fikk noen fine siste dager med omsorg og god mat. Det er trist at ikke folk har reagert før, da kunne han vært reddet. Vi er i sorg hos Kattens Vern. Vi er glade vi har hverandre og dyrene som kan støtte oss. Vi minnes på hvor ond verden er, når folk bare passerer denne katten uten å tenke på å redde den. Vi kunne anmeldt folk for denne saken, men vi kommer ingen vei med det. Vi har anmeldt mange saker siden vi startet i 2004. Og det er til ingen nytte. 

Loven sier at du skal redde dyr i nød. Men det er ikke mange som følger denne loven dessverre. Hvorfor gir vi ikke dyrene en bedre status? Hvorfor dumpes dyr daglig? Hvor ønsker vi å skade et hjelpeløst vesen som ikke vil oss annet enn godt? Det er fortvilende. Vi er så lei oss! Vi gråter så mange tårer for Mons, håper han forstår at han var et vakkert vesen vi sørger over. Han skal vite at han blir ikke glemt!